Hvordan skal vi forstå begrepet digital kompetanse?

I arbeidet med fagstoffet i det siste ser jeg at artikkelforfattere bruker flere ulike forklaringer på hva de legger i begrepet.

Dons (2006) bruker begrepet "literacy" som et overordnet begrep for kompetanse langt ut over ferdigheter, kunnskaper og holdninger. Han knytter literacy til menneskeverdet og demokrati når han sier at  literacy "handler om mulighet til å forstå, ytre seg og bli sett, hørt og besvart".

Halvorsen bruker begrepet "digital dannelse" som begrep som omfatter mer enn læringsformer og læringsarenaer der mulighetene i IKT brukes bevisst. Han mener "dannelsen"  er nødvendig for å "utnytte og mestre utfordringene" i kunnskapssamfunnet

Ludvigsen (2005) sier en konsekvens av et samfunn som krever at mennesket må være i stand til å jobbe med informasjon på høyt nivå. Han kaller dette for "høyere ordens kunnskap og ferdigheter".Ludvigsen definerer hvilke funksjoner som ligger i begrepet (s.159 i art.). Det som blir essensen er at å kunne velge, sortere og ikke bare bruke informasjon, men integrere den kunnskapen man skaffer seg til å finne nye løsninger, er stadig viktigere i et komplekst samfunn.

Erstad (2010) har også en overordnet definisjon på hva han legger i digital kompetanse. Den omfatter "ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn". Erstad utvider også sin definisjon med mestringskompetanse når det gjelder "kunnskapsutvikling, kunnskapsdeling og læring ved bruk av digitale medier".

I arbeidet videre på egen skole må vi diskutere oss fram til en felles forståelse av begrepet digital kompetanse og så arbeide systematisk og målrettet, ett skritt av gangen, for å drive fram pedagogisk bruk av digitale medier. Alle forfatterne nevnt over har i tillegg til skolefokus også fokus på hva aktive deltakere i framtidens samfunn vil trenge av kompetanse. I første fase på skolen hos oss mener jeg vi kan lettere forholde oss til innholdet i begrepet digital kompetanse med det Nils Ole Nilsen beskriver som "Skolens digitale taksonomi" (hentet fra Unni sin blogg).
1. IKT-utstyr                                                      
2. IKT-ferdigheter                                              
3. Pedagogisk bruk av IKT                                
4. Reflektert pedagogisk bruk av IKT
Denne taksonomien mener  jeg er forståelig og handterbar for oss når vi skal igang med å finne mål og utvikle mening i bruken av IKT videre.  Samtidig ser jeg at innholdet i alle forfatternes definisjoner kan være ledelsens bakteppe når kollegiet inspireres til å reflektere over hva vi vil videre.          
Flere av forfatterne som er nevnt over vektlegger da også betydningen skoleledelsen har i arbeidet med utvikling av ny praksis. Men det får bli tema for et annet innlegg.