På vei mot den digitalt kompetente skolen

For å forstå mer hvilke endringer og med det utfordringer som følger med overgang fra "det tradisjonelle klasserommet" mot "et lærende fellesskap" (Ludvigsen 2000) har jeg lest kap 7 "Den digitalt kompetente skolen" (Erstad 2010). Erstad sier at vi for å forstå de endringer som må komme i lærer- og lederrollen, må vi også forstå flere sider ved IKT. Videre mener han vi må se utviklingen av arbeidet med IKT som en del av generell skoleutvikling og da arbeide med IKT i læringsarbeidet samtidig som vi arbeider med omorganisering og utvikling av nye arbeidsformer. Han viser til "Det nasjonale kunnskapsløftet" som krever skoler som er "utviklingsorienterte og omstillingsdyktige". Erstad bruker benevnelsen "den digtalt kompetente skolen"  der jeg mener vi finner "et lærende fellesskap" Erstad trekker opp viktige momenter og kjennetegn for digitalt kompetente skoler. Underkapitlet "Drivkrefter for skoleutvikling" tar for seg hvordan skolen forholder seg til strømninger i samfunnet og nye kompetansekrav og også til skoleutvikling og pedagogisk utviklingsarbeid som faktorer som også påvirker endring til pedagogisk bruk av IKT. Erstad nevner spesielt faktorer som er til hinder for å ta i bruk ny teknologi i klasserommet. Først motstand mot å ta i bruk elevenes fritidskultur og så lærernes teknologiskepsis. Deretter motstridende mål og at f.eks læreren ikke ser behovet for og selv kan velge bort å ta i bruk ny teknologi. Tilslutt institusjonelle faktorer som mangel på maskiner, dårlig kommunikasjon eller andre faktorer som er til hinder for forandring. Erstad definerer innovasjon som ”..planlagt endring som har til hensikt å forbedre praksis (Skogen og Sørlie 1992) og mener innovasjon er viktig i utviklingen fra det tradisjonelle til produksjon av kunnskap, fra det kjente til det ukjente. Han diskuterer videre hvordan endringer skapes, får forankring og så spres. I hvilken grad denne prosessen er vellykket, avhenger igjen av ”ildsjeler” og en delingskultur. I neste underkapittel ”Helhetlig planlegging” viser Erstad hvordan skolekulturen, skolen som institusjon og deltakerne i skolen må ses i sammenheng. Både hvordan skoledagen er organisert, kunnskapssynet som er gjeldende i kollegiet, og ”drivet” i personalet eller hos enkeltindivider må tas med i planlegging av utvikling. Også elevens forkunnskaper om IKT må være med i planene. Det tredje momentet Erstad tar fram er ”Endringsberedskap”. Her diskuterer han hvordan holdning ulike skoler har til utvikling påvirker også endringer til pedagogisk bruk av IKT. Mangel på, eller liten tradisjon for, helhetlig planlegging er en faktor i endringsberedskapen. Motivasjon og forutsetning for utvikling og læring er andre faktorer. ”Pendelskolen” med svak ledelse og uklare mål svinger fra ett utviklingsområde til et annet uten å ha klart hva den vil og hvor den skal med utvikling. I ”Konfliktskolen” beskriver Erstad motstand mot endring og lite systematikk. Konflikter oppstår når endringer skal gjennomføres fordi skolen mangler en systematisk holdning til utvikling. ”Den tradisjonstro skolen” har en sterk ledelse og mer systematikk i arbeidet, men en konservativ holdning til pedagogisk utviklingsarbeid. Her er det ildsjeler som viser vei på tvers av den gjengse holdningen og som får støtte etter hvert som elevene får bedre læringsresultater. Den utviklingsorienterte, systematiske og målrettede skolen kaller Erstad for ”Skolen med nye handlingsrom” Denne skolen er innovasjonsrettet og nyskapende. Lærere og ledelse jobber sammen mot felles mål og har med det gode muligheter for å lykkes. Neste moment Erstad tar opp er viktigheten av ”Institusjonelle vilkår for endring”. Klare, felles mål og handlingsplaner for utviklingsarbeid, der bruk av IKT er integrert, øker muligheten til å lykkes. Sterkt eieforhold i et personale som klarer å gi slipp på det tradisjonelle er også vilkår for endring. Også ledelsens rolle må endres om skoler skal lykkes med utviklingsarbeid. En visjonær ledelse med nærhet til praksisfeltet som kan knytte endringsarbeidet til opplevde behov i organisasjonen, som kan kommunisere godt, som kan inspirere og engasjere og samtidig selv være i utvikling, gir bedre forhold for endring. I tillegg til drift av utvikling i skolen  må ledelsen ”beherske og forstå ny teknologi, strategier for kompetanseutvikling blant lærere, og hvordan IKT utfordrer kunnskapssyn og særtrekk ved ulike fagområder.” Bruk av ny teknologi stiller ikke bare krav til ending i rollen som skoleleder, men også elev og lærerrollen. Dette tar Erstad opp i ”Roller og relasjoner”. En ny elevrolle, der eleven selv skaper kunnskap  i motsetning til å være mottaker, må gi en mer aktiv og deltakende elev som bruker den kunnskap han har fra før, både faglig og spesielt fra ”fritidsbruken” av IKT. Dette må elevene få opplæring i. Selvsagt, sier Erstad, oppstår det et skjæringspunkt mellom selvbestemmelse og kontroll. Dette utfordrer den tradisjonelle lærerrollen. Lærerens kunnskapssyn og læringssyn utfordres også. Mangel på IKT-kompetanse kan forsterke lærerens usikkerhet, og også lærerens rolle som leder i nye læringssituasjoner f.eks der eleven har bedre kompetanse enn læreren. Når læreren er kritisk, veileder, utfordrer og stimulerer gjennom dialog  og er trygg på egen fagkunnskap, mål og metode, er muligheten for å lykkes større. Det er ikke teknologien alene som krever nye roller eller relasjoner, men utviklingen mot ”et lærende fellesskap” (Ludvigsen 2000) eller ”den digitalt kompetente skolen” (Erstad 2010). Erstad beskriver så det han mener er typisk for ”lærende skoler med digitale medier”. Lærende skoler tenker helhetlig om skolen som organisasjon, er endrings- og forbedringsorienterte, har en målrettet strategi for skoleutvikling og forstår hva digitale medier har å tilføre pedagogisk utviklingsarbeid. Avslutningsvis oppsummerer Erstad med de betingelser han mener må være tilstede for å komme til ”en digitalt kompetenet skole”

• optimal infrastruktur                            
• helhetlig strategiarbeid hos ledelsen
• visjonære styringsdokumenter
• innovative digitale læringsressurser
• elever som aktive læringsprodusenter
• læreres kompetanse i pedagogisk bruk av IKT
• fleksible rammevilkår og læringsmiljø

Relatert til egen arbeidsplass har vi nok et stykke å gå. Men uansett bør vi jo stille oss spørsmålene: Hvor er vi? Hva vil vi? Hvordan skal vi komme i gang på veien dit?