Med utgangspunkt i Erstads bok ”Digital kompetanse i skolen”
I kapittel 8 ”Avslutning - nye utfordringer” oppsummerer Erstad de utfordringer han mener er aktuelle i en diskusjon om digital kompetanse. Dette er utfordringer som lærere og ledere må diskutere og reflektere over på veien i en utviklingsprosess i egen skole.
- Lærernes kunnskaps- og læringssyn er en premiss. Dette henger nøye sammen med teknologisyn og kommunikasjon. Erstad sier tenking, læring og utvikling henger sammen med de redskapene, artefaktene, vi har tilgjengelig. Ledere som har en visjon om hvor skolen skal gå og om veien dit, må sette denne diskusjonen på dagsorden.
- Å klargjøre forståelsen av begrepet digital kompetanse er en annen premiss. Erstad setter opp noen deler som han mener må inn i digital kompetanse. ”Grunnleggende ferdigheter – laste ned – søke – navigere – klassifisere – integrere – evaluere –kommunisere – samarbeide – skape/være kreativ”. Lærere og ledere som skal beherske teknologi i klasserommet eller lede utviklingen mot dette, må selv ha denne kompetanse for å kunne lykkes.
- Skolens læringspraksis i forhold til ulike medier, hvor langt skolen er kommer i å bruke, lære om og lære med er en annen premiss som må avklares og diskuteres.
- Lærere og ledere må også ta stilling til hvordan lærerne skal bruke medier i skolen. Skal de brukes i tillegg til den etablerte pedagogiske praksis eller må det diskuteres fram en annen, ny, forståelse av hva kunnskap er? Altså enda en utfordring som krever kompetanse og refleksjon hos lærere og ledere. I skolens visjoner, mål og utviklingsplaner må dette da vises.
- Lærerne må ha nok teknologisk kompetanse til å utnytte IKT pedagogisk, kunne veilede elevene og til å kunne være med på å nyttegjøre og utjevne forskjellene den kunnskap elevene har fra sin fritidsbruk. TID og opplæring av lærere og ledere blir her en viktig faktor, sier Erstad.
- Erstad sier at ”Den største utfordringen gjelder integreringen av IKT i den pedagogiske praksisen på en måte som fremmer elevenes læring”. Flere og flere lærere skaffer seg erfaring nå. Disse må verdsettes, videreutvikles og deles med andre. (jfr teorien rundt Positivt lederskap)
- På samme måte som aktiv bruk av f eks Itslearning, digitale mapper osv vil støtte utviklingen av digital kompetanse hos elevene, vil bruk av disse redskapene internt på skolen støtte lærernes utvikling. Det stiller tydelige krav til skolens ledelse.
- Skolens endringskompetanse er viktig for hvordan skolen handterer alle nye krav og utfordringer. Også pedagogisk bruk av IKT. Da er skoleledelsen sentral. Det kan være en utfordring for ledelsen å arbeide systematisk og målrettet for å utvikle organisasjonen mot ”en lærende organisasjon”
Dette var en god oppsummering av Erstad. Jeg tror du peker på noen viktige momenter, men hvordan tenker du egentlig om dette med visjon? Hvor viktig er det at lederen har en visjon som gjennomsyrer hele organisasjonen= Er det overvurdert eller en forutsetning for å lykkes? Ellers synes jeg du fint påpeker viktigheten av at rektor MÅ gå i front! Her settes standarden for hele skolen!
SvarSlettTakk for invitasjon til å følge og lese bloggen din! Interessant lesing- og jeg synes det var ei god oppsummering,selv om jeg ikke har lest boka! Er helt enig i ditt synspunkt ang. at rektor MÅ gå i front,på dette området som på andre der standarer skal settes!
SvarSlettJa,her har du virkelig fått med mye...Det er nok ingen tvil om at rektor må stå i front for at skolen skal kunne utvikle seg videre. Det er viktig at skolen blir en lærende organisasjon som evner å endre oss i takt med samfunnet rundt oss. Med en målrettet ledelse som følger opp, jf. aksjonslæringsteorien, tror jeg oddsene er gode for å lykkes.
SvarSlettTakk også til dere som leser bloggen min av ren interesse:)Angående visjon for skolen, og da også for bruk av IKT, ser vi jo nå nesten daglig hva mangelen av visjon og retning i organisasjonen fører til. IKT-planen kan ikke lages av IKT-ansvarlig uten styring fra en visjon og en kompetent rektor og vi kan vanskelig skissere veien videre i utviklingen av "vårt" "System for Vurdering" uten noe overordnet som er felles for vår skole. At visjonen "Trygghet, trivsel og kunnskap" fra 90-tallet er glemt er egentlig synd. Med diskusjon om forståelse av hva læring er kunne vi fått en bevisstgjøring rundt læringssyn og en levende visjon slik; "Trygghet, trivsel og læring"? Bruk av IKT ville da settes i denne sammenhengen. Det kunne blitt spennende.
SvarSlettTror som dere sier at rektor en den mest sentrale for å bygge en helhetlig skole hvor mye av det vi har satt oss som mål gjenspeiles i det praktiske. Når rektor klarer å legge til rette for gode betingelser for læring i kollegiet, er sjansen for et motivert kollegium langt større. Da blir ikke spørsmålet om vi skal bruke IKT, men hvordan vi kan bruke digitale verktøy til beste for elevens læring.
SvarSlettHvor viktig rektor er for utvikling i skolen har vi lest gang på gang og vi vet det jo fra egen praksis. Men hos oss blir skillet mellom hvilke utfordringer avdelingsleder og assisterende rektor skal handtere og hva rektor selv må være aktiv deltakende i viktig. Jeg mener rektor må bruke "vektøykassa"(NON s113)for utvikling både på individnivå, på avdelingene og i organisasjonen som helhet.Gjerne med fokus på "Operativ ledelse". Da har vi større mulighet for å lykkes.
SvarSlettMye interresant lesing. Eer at Erstad sine utfordringer i skolen i forhold tilIKT går igjen hos flere forfattere. Angående visjon... så har vi en som bygger på trivsel, tygghet og læring, men vi har utdypet ordene slik at det blir litt "kjøtt" på dem. I tillegg har kommunen visjonen om å være i forkant... man burde vel være i forkant til kjøp av IKT utstyr og opplæring av ansatte, mens skoleleder må sørge for at det bli satt av TID til å jobbe med det er lært + tid til å jobbe med hverandre, slik at lærerne kan bli trygg i forhold til bruk av pedagogisk plattform og å bli digital i ale fag. Så vil vel trivselen komme i forbindelse med mestring.
SvarSlettLykke til med eksamen. :-))